Patellofemorale smerter

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS) er en samlebetegnelse brukt for smerte som oppstår fra det patellofemorale leddet, altså kneskålleddet, og/eller vevet som er rundt leddet. Dette er en av de vanligste kneplagene vi har og er utbredt hos de som driver med idrett i alderen 16-25 år, men også blant de som ikke trener. Det er flere jenter enn gutter som har PFSS.

Symptomer

Symptomer kan utvikle seg gradvis over tid eller utløses akutt, og har en tendens til å komme og gå. Dette avhenger som regel av aktivitetsnivået og om man har gjort typiske provoserende aktiviteter med mye bøy av knærne som knebøy, huksitting, trappegange og løping. Smerten kjennes ofte foran på kneet eller som om den sitter bak kneskålen. Det kan også gjøre vondt på en eller begge sider av kneskålen eller nedover langs knesenen på fremsiden av kneet. Tilstanden kan forveksles med hoppekne som er en overbelastning av knesenen (patellarsenen).

Årsaker 

Overbelastning i forbindelse med idrett er en av årsakene til PFSS, og spesielt hos løpere, syklister og idretter med mye hopping. Andre årsaker kan være svakhet eller annen nedsatt funksjon i den store muskelgruppen (quadriceps) på fremsiden av låret.

Ettersom kneet er plassert mellom hofte- og ankelleddet kan bevegelsesmønsteret fra disse leddene spille inn. Svakhet i hoftemuskulatur, ustabile ankler eller fotstilling kan være med å endre det fine samspillet mellom kneskålen og lårbenet når kneet beveges. I tillegg er kneskålen festet med flere leddbånd, og ved hypermobilitet (løse leddbånd) kan dette også være en medvirkende årsak til PFSS.

Vurdering 

Det gjøres en funksjonsundersøkelse av knær, hofter og føtter når man mistenker PFSS. Terapeuten ser for eksempel på hvordan du utfører en knebøy, hva som skjer i hoftene og føttene under knebøyen og om det er smerter. Styrke i lår, legg og setemuskulatur testes for å avdekke eventuelle svakheter. Det kan også utføres en løpsanalyse om smertene kommer i forbindelse med løping. I de tilfellene der man mistenker artrose i kneskålleddet kan det henvises på røntgen. Dette er som oftest ikke nødvendig hos de under 40-45 år.

Behandling 

Belastningsstyring er et av de viktigste tiltakene og den totale treningsmengden og type trening vil derfor kartlegges. Treningsveiledning i forhold til hvilke type øvelser og dosering av treningsmengden er en naturlig del av behandlingen. For mange kan taping av kneskålen eller å bruke en ortose under trening i en begrenset periode gi god smertelindring slik at man klarer å utføre øvelsene riktig. Noen kan også ha nytte av innleggssåler, dette vurderes individuelt. Dersom det er smerter og stivhet i muskulatur i lår, legger eller setemuskulatur kan dette behandles med triggerpunktbehandling, massasje eller nåler.