Belastningsskader i sener

Skuldertendinopati omfatter skader og slitasje på sener i skulderen, enten det er kronisk eller akutt. Årsaken til denne typen skader oppstår vanligvis som følge av overbelastning, eller p.g.a. alder. Det finnes to typer belastningsskader som kan forekomme i senene i skulderen: tendinitt (senebetennelse) og tendinose (seneslitasje).

Symptomer

Symptomene og kjennetegnene på tendinopati er smerter som ofte føles som sitter i overarmen. Skulderen er et unøyaktig ledd når det gjelder å fortelle deg hvor smerten sitter og mange vil derfor kjenne det i utsiden av overarmen, selv om skaden sitter høyere opp. I tillegg kan det også gjøre vondt foran eller bak på skulderen, det kan være ømt å ta på og verke i skulderen eller armen. Andre vanlige symptomer er:

–      Smerter ved bevegelse over skulderhøyde

–      Vondt å ta armen bak på ryggen

–      Vondt å ligge på skulderen

–      Stivhet og nedsatt bevegelighet

–      Nedsatt kraft

–      Kan være klikkelyder ved bevegelse

Akutt skuldersmerte uten traume, med svært redusert bevegelighet og mye nattsmerter kan være tegn på det som kalles akutt kalkskulder. Ved akutt kalkskulder brister kalkbiten som har utviklet seg i senen og det oppstår betennelse. Det er vanlig at skulderen har vært litt vond i forkant, alt fra uker, måneder eller år. Prognosen er god, og for de fleste vil de akutte smertene være betydelig bedre i løpet av 2 uker.

Årsaker

De fire senene i skulderen som danner det som kalles rotator-cuffen er de som oftest er involvert i tendinopati. Biceps og brystmuskelsenen (pectoralis major) kan også gi skuldersmerter, men ikke like hyppig.

Det er økt forekomst av skuldersmerter hos personer som deltar i aktiviteter med gjentatt belastning over hodet, som f.eks kasteidretter som håndball eller volleyball. Yrker med statisk belastning, samt male, snekker og elektrikertyrker er også mer utsatt for skulderssmerter. I tillegg øker forekomsten av tendinopati med alderen.

Vurdering

Det vil først gjøres en klinisk undersøkelse av skulderen der man sjekker bevegelighet, kraft og grad av smerte. Dette kan suppleres med en ultralydundersøkelse. Nakke og øvre del av ryggen undersøkes også rutinemessig for å utelukke at smertene kommer derfra. En kartlegging av arbeidsforhold, fysisk aktivitet og andre faktorer som kan påvirke skuldersmerten gjøres slik at eventuelle risikofaktorer kan forebygges eller minimeres. Ved akutte skader der det er mistanke om brudd eller skade på leddet henvises det på røntgen eller MR.

Behandling

Behandling av tendinopati har som mål å lindre smerte, gjenopprette normalt bevegelsesutslag og gradvis styrke skulderen. I begynnelsen kan hvile og is hjelpe for å dempe smerter.

Det er dokumentert at øvelser er effektivt ved skuldertendinopati, det samme gjelder behandling med trykkbølge på kalk i skuldersener, når det ikke er akutt. Dersom det er spenninger og smerter i omkringliggende muskulatur, eller stivhet i ledd, kan bruk av nåler, tøyninger og muskelteknikker hjelpe for å lindre smerter og bedre skulderfunksjonen.

Et treningsopplegg kan typisk begynne med lette tøyninger og øvelser for å bedre bevegeligheten i skulderen. Om det er redusert bevegelighet og smerter kan statiske styrkeøvelser være effektivt i starten. Etter hvert som skulderen blir bedre økes vanskelighetsgraden på øvelsene, men det vil alltid tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Treningen kan utføres hjemme, på klinikken eller på et treningssenter, avhengig av ønske og treningsnivå.