Ryggsmerter
Ryggsmerter er vanlig og begynner ofte uten noen åpenbar grunn. Ryggraden er sterk, og ryggproblemer skyldes sjelden alvorlig sykdom eller skade.
Symptomer
Ryggproblemer kan forårsake en rekke symptomer og mange opplever stivhet i korsryggen som er verre etter å ha sittet stille. Når ryggsmerten er akutt kan det oppstå muskelkramper som gjør det vanskelig å rette seg opp og det kan stråle smerte nedover et eller begge ben, i setet og bakside lår. I noen tilfeller kan det prikke, føles numment eller verke i benet pga nerveirritasjon. Dersom du får utstrålende smerter fra ryggen til skrittet og problemer med å kontrollere blære og tarm bør du kontakte legevakten.
Årsaker
Den vanligste årsaken til ryggsmerte er en liten strekk i en muskel, sene eller et leddbånd. Fordi ryggen er så sentral i all bevegelse kan selv en liten strekk gjøre veldig vondt, og graden av smerte gjenspeiler sjelden graden av skade. Disse småskadene er helt ufarlige og går ofte over av seg selv. I mange tilfeller vet man ikke hva ryggsmerten kommer av og det kalles da for uspesifikke ryggsmerter.
Medisinske tilstander som en prolaps i ryggen, isjias (nerveirritasjon), artrose eller ankyloserende spondylitt (Bechterew) kan noen ganger forårsake smertene, og dette er spesifikke årsaker til ryggsmerter.
I sjeldne tilfeller kan ryggsmerter være et tegn på et alvorlig problem, som for eksempel et brudd, infeksjon eller annen sykdom.
Vurdering
Hovedmålet med undersøkelsen for en pasient med ryggsmerter, er å kunne differensiere mellom 3 kategorier av ryggsmerter:
1. Uspesifikke ryggsmerter.
2. Spesifikke årsaker som prolaps med mistanke om trykk på nerve eller betennelse rundt nerverot.
3. Mer alvorlige tilstander som brudd, infeksjon og leddgikt.
Undersøkelsen vil gi føringer for eventuell videre behandling eller videre utredning. Henvisning til MR
og røntgen gjøres i de tilfellene der det er nødvendig å utelukke brudd, sykdom eller trykk på nerve.
Videre vil terapeuten kartlegge om det er andre faktorer som kan ha bidratt til ryggsmertene. Dette kan være fysiske faktorer som for eksempel svakhet og stivhet eller ytre påkjenninger som mye tunge løft eller aktiviteter som kajakkpadling.
Behandling
Behandlingen av ryggplagene vil alltid tilpasses hver enkelt person. Det anbefales å komme seg i lett aktivitet så fort kroppen tillater det da dette ofte korter ned perioden med smerte. Ibux eller paracet, samt is eller varme kan brukes for å lindre smertene og gjøre det enklere å holde seg aktiv i den vondeste perioden.
Behandling av vond og stram muskulatur kan gjøres ved hjelp av massasje, nålebehandling og tøyninger, samt leddmobilisering eller manipulasjon av manuellterapeut.
Veiledet trening tilpasses individuelt og ved behov, og kan utføres med eller uten utstyr. Å trene med ryggsmerter, eller forebygge ryggsmerter handler mer og mer om generell styrke, kondisjon og bevegelighetstrening og mindre om spesifikk rygg og kjernemuskulaturøvelser. Det skal være enkelt å trene og vi følger deg opp så lenge det er nødvendig.
Hjelp med ergonomiske tilpasninger kan gjøres når det er sannsynlig at det er en medvirkende årsak
til ryggplagene.